Karakter-trekk:
Karo er en tydelig blanding av begge raser. Karo var nok mer Labrador i sine yngre år, og så har Elghunden kommet mer og mer frem de siste 5-6 årene. Karo har alltid vært selvstendig, modig, uredd, men utrolig sta! For han gjelder også forsvar men ikke angrep! Han har aldri innledet til en slåsskamp, men har forsvart seg dersom noen har angrepet han. Karo har også en utrolig egenskap med å fortrenge og glemme episoder. Selv om han har blitt angrepet av andre hannhunder, så har han gått seirende ut av "kampen" og ikke fått noe men av dette. Han har ikke blitt aggressiv eller vil prøve å ta andre hannhunder. Han er veldig dempende, han vil ikke ha noe bråk. Han liker heller ikke at andre hunder sloss eller herjer, da bjeffer han og vil prøve å få slutt på dette. 
Elghunden i han viser seg med at han lærte å halse på under ti minutter! Men han bjeffer ikke med mindre han har noe å bjeffe på (iallefall sjelden). Han halser ved funn av figuranter eller gjenstander på trening. Karo har alltid vært en rolig hund, han stresser ikke, hopper ikke opp på folk eller er hyper aktiv!Elg derimot er noe som bare skal jages vekk fra badevannet hans. Han har ingen begrep om det som Elghund brukes til!
Eneste han er litt skeptisk til er støvsugeren og kuer! Ellers går han greit sammen med andre dyr , både små og store. Han er nysjerrig, men han har ikke noe "drepe-innstinkt" i seg. Han er mer leken og nysjerrig! Karo har ikke vært mye syk. Eneste han har slitt med er vanneksem. Det skyldes at han har to lag med pels, Elghund-pels innerst og Labrador-pels utenpå. Og han elsker å bade (har svømmehud mellom tærne etter labradoren!) Dette har han ikke hatt de siste årene, for da har jeg vært flink med å la han bade på formiddag slik at pelsen tørker til han legger seg for natten, evnt føne tørr pelsen inn til huden dersom har har blitt våt på kvelden. Men ellers har han vært veldig frisk. Han elsker å gå tur men det bør være i skogen helst! Og de siste årene har han fått trent med det han liker aller mest; å finne mennesker i skogen eller å gå spor.. Han har ei super nese, og kombinert med at han bruker både overvær, spor og at han er lur som en rev, så finner han utrolig gode funn på trening!! Karo var 15 år 18 mai 2009, og han er fortsatt like sprek og aktiv!!
Hei! Nå er det på tida jeg overtar skrivinga her! Mor har jo sagt noe, men jeg, altså Karo, er født 18.05.1994 i Mo i Rana. Så jeg er ekte Nordlending! Når jeg ble hentet 7 uker gammel, hadde mor en samboer, så jeg hadde både en mamma og pappa i flere år, men så ble jeg (som så mange andre), skilsmisse-hund og mor ble alene-mor med meg.. 
I flere år så var jeg bare en kose-hund, vi gikk masse, lange turer.
Klart jeg har hatt mange kjærester og også mange one-nights-stand, men det trenger jeg jo ikke akkurat å skrive om her på nettet!
Når jeg var 9 år gammel, fant mor ut at vi skulle gjøre noe annet enn bare å gå turer. Jeg skulle aktiviseres! Grøss og gru tenkte jeg.
Jeg husker med skrekk et dressur-kurs jeg måtte igjennom når jeg var 3 år gammel. Måtte gå sammen med de derre, teite valpene og gjøre det samme som dem. Jeg hørte både mor og far sa at jeg aldri hadde vært mer uoppdragen etter det kurset.
Vel, som gave til min 9-års dag, så ga mor meg en hel dag spor-kurs i skogen, i regi av Tore Lislevann og Aktiv Hund. Det var bare kjempemoro!! I pøsende regnvær var vi ute i skogen i 8 timer og gikk forskjellige spor sammen med 5 andre hunder.
Mor bestemte seg for at jeg skulle på mere kurs, og det måtte bli noe innen spor og søk. Jeg har nemlig en utmerket nese! Min mor (altså den biologiske da...), var i sin tid den beste godkjente ettersøkshunden på skadeskutt i vilt i Nordland fylke, så jeg har genene i orden!!!
Så vi meldte oss på Søk i Bygg kurs hos Sørlandets Brukshundklubb. Det var ei helt utrolig helg! Midt i blinken for meg! Så etter det kurset, ble vi medlemmer i klubben der. En fantastisk klubb med godt miljø og masse koselig mennesker og hunder. Selv i min alder (jeg er jo 15 år nå), så trener jeg søk og spor, og har vært med i 3 intern-konkurranser. Alder er ingen hindring!!!
Så jeg er en glad og fornøyd hund. Ingen har noen gang vært slemme mot meg, jeg har fått mat og drikke hver dag, masse kos og alltid lange turer. Jeg har masse gode venner hos både mennesker og andre hunder. Jeg trener mentalt på søk og spor, så jeg tror neppe jeg kommer til å bli senil heller! Kan man ha det bedre??
På neste side kan du lese dagbøkene mine. Jeg skriver ikke hver dag, ærlig talt, jeg er jo en opptatt hund!!